Bli kunde
5 Enkle Sparegrep Du Kan Ta Fra Solsenga 2

Hva vil ny arvelov bety for deg?

1.januar kommer det en ny arvelov, her er en oversikt over hva det er lurt å tenke på.

I mai 2019 vedtok regjeringen at en ny arvelov skal tre i kraft fra 1. januar 2021. Loven gir større frihet til å bestemme selv, og verner om barn fra tidligere forhold på en bedre måte.

Hva har du krav på som arving?

Av den totale arven skal to tredeler fordeles mellom barn, den siste delen står arvelater (den som har skrevet testamente) fritt til å disponere over selv. Tidligere var pliktdelsarven, altså den arven man har krav på, en million kr. Dette beløpet heves nå til 15 G. G står for folketrygdens grunnbeløp og utgjør i dag litt over 100 000 kr. Det vil si at pliktdelsarven øker til ca. en og halv million kr. per arving.

Beløpet til en arving kan ikke være høyere enn det som utgjør deres andel av totalsummen som foreldrene etterlater seg. For eksempel, hvis foreldrene dine etterlater seg 600 000 kr. vil du ha krav på 400 000 kr. Fordelen med at pliktdelsarven nå linkes til folketrygdens grunnbeløp er et at dette beløpet oppjusteres hvert år og da vil også pliktdelsarven øke i samme takt.

Mer rom for å velge selv

I den nye arveloven står arvelater mer fritt til å bestemme over verdifulle gjenstander i sitt testament. For eksempel kan arvelater bestemme hvem som skal arve hytta på fjellet. Hvis verdien av hytta overstiger arvingens del av arven, kan arvelater i testamentet bestemme at arvingen skal arve hytta mot at han eller hun betaler tilbake mellomlegget til boet. Altså det som overstiger to tredeler av boets verdi.

Bli enige om fordelingen i god tid

Det er mye følelser knyttet til arv. Derfor kan det være lurt å ha pratet om og planlagt hvordan arven skal fordeles før det er for sent. Den nye arveloven åpner også for at arvinger med fullmakt kan få innsyn i transaksjoner som er gjort tre måneder tilbake i tid. Dette gjør at man får bedre oversikt over at arveoppgjøret går slik som det er avtalt, og at man får det man har krav på.

Forskjell på ektefelle og samboer

Ektefeller arver etter hverandre selv om det ikke er skrevet i testamentet. Mange samboere tror at de har samme rettigheter som ektepar, slik er det dessverre ikke. Samboere uten felles barn har ikke automatisk arverett, men hvis de har felles barn vil man få arverett til hverandre. Størrelsen på arven er begrenset til 4G, noe som tilsvarer ca. 400 000 kr. Samboernes barn vil arve resten.

Det lønner seg å skrive testamente

Sitter man i det som heter skiftet bo, betyr det at hele arveoppgjøret er gjort opp etter den første avdøde. Å sitte i uskiftet bo betyr at den som lever lengst har rett til å overta det den avdøde eide. Det endelige arveoppgjøret vil derfor ikke finne sted før den gjenlevende dør, eller selv tar initiativ til å gjøre opp boet. Testamentet er derfor avgjørende for å sikre både gjenlevende samboere, men også ektefeller. Dette er spesielt viktig dersom den ene ektefellen har barn fra før, slik at man kan sikre hvordan arven man etterlater seg blir fordelt.

Pass på at testamentet er gyldig

For å sikre at et testamente er gyldig trenger man to vitner. I den nye arveloven blir det nå mulig for de to vitnene å signere testamentet på forskjellige tidspunkter, men den som har skrevet testamentet må være tilstede begge gangene. Vitnene må være over 18 år, de må være «ved sine fulle fem» og de må være klar over at det er et testament de signerer.

For å unngå konflikt kan det være lurt å skrive testamentet i god tid og kommunisere innholdet med familien, på den måten reduseres sjansene for store uenigheter. Det er alltid mye lettere å bli enige om ting mens man er gode venner.