Rebalansering sikrer stø kurs for de fleste

I Kron hjelper vi til med å legge en plan for fondssparing. Dette skjer ved at du kan velge en ferdig fondspakke eller sette sammen din egen "pakke" på fondstorget. Å holde seg til planen vil si at du beholder den risikoen du valgte da du satte opp investeringsplanen, gjennom såkalt rebalansering. Vi opprettholder den balansen mellom fondene som du har valgt. I denne bloggen kan du lese mer om hvordan rebalansering fungerer.

Hva er rebalansering?

Rebalansering er ikke et nytt konsept, men er anbefalt av akademia og benyttes av Oljefondet og en rekke profesjonelle forvaltere. Da vi startet Kron var dette en av konseptene vi ønsket å demokratisere, slik at det ikke bare var noe som de med mest kunnskap eller penger fikk tilgang til. Rebalansering passer godt for de som ønsker å ha en plan, og ikke så godt for de som ønsker å ta "veddemål" der nedsiden skal begrenses.


Si at du bestemmer deg for at du skal ha en plan med 70% av pengene i et globalt indeksfond og 30% i et fond som investerer i fornybar energi. Etter en periode er kanskje fondet som følger fornybar energi gått opp med 20%, mens det globale indeksfondet ikke har utviklet seg mer enn 2%. Nå er fordelingen blitt 66% i det globale indeksfondet og 34% i fondet som investerer i fornybar energi. Hvis du da rebalanserer vil du selge litt i fondet som investerer i fornybar energi, og kjøpe i det globale indeksfondet slik at vektene igjen er 70/30.

Uten rebalansering kan investeringene dine over tid endre risiko.

Hvorfor skal jeg rebalansere?

Det skal du gjøre fordi rebalanseringen holder totalrisikoen og balansen i porteføljen din på riktig nivå i henhold til planen. Hvis vi bruker eksemplet over igjen vil du uten rebalansering ha fått en høyere risiko enn det du startet med. Et fond som investerer i fornybar energi er mindre bredt enn et globalt indeksfond. Det betyr at investeringen din som en helhet plutselig har skiftet personlighet, den er blitt mer risikofull etter oppgangen i det fornybare fondet. Du kan også se på det motsatte tilfellet hvor det risikable fondet faller i verdi. Da vil investeringen din ha en lavere risiko, enn da du startet. Hvis din situasjon, og din overbevisning på hvor du burde ha pengene plassert er uforandret, så vil det være feil å ikke rebalansere – for nå har du en investering som er annerledes enn den du startet med.

Fordelen når «gjennomsnittet kommer tilbake»

Mange finansproffer snakker om et konsept som heter «mean reversion». Dette forklarer at risiko og avkastning har en tendens til å returnere til sine langsiktige forventninger over tid. Du kan ta et eksempel hvor en sektor går veldig bra, og en annen går veldig dårlig. Da har fenomenet «mean reversion» ofte blitt observert, hvor dette i neste periode snur. I en slik verden passer rebalansering inn som hånd i hanske, fordi du hele tiden selger litt av hvor det har gått best og kjøper mer der det har gått dårligst. Så når gjennomsnittet kommer tilbake sitter du godt plassert.

Er det ikke dumt å kjøpe det som har gått dårligst?

Det er godt mulig at det er det, og spesielt i tilfeller hvor du har funnet en supertrend som bare fortsetter å levere best avkastning. Tilsvarende kan du si at hvis du alltid putter mer penger i noe som alltid faller er også dette dumt. Men da er det kanskje ikke riktig å ha det med i planen i utgangspunktet? I ettertid kan man finne mange eksempler på dette, og du ville nok synes jeg var helt idiot hvis jeg hadde hatt en strategi hvor jeg rebalanserte mellom for eksempel Norwegian-aksjen og et globalt indeksfond (i alle fall i ettertid). Så i enkeltaksjer kan du ikke være like lat som i fond, fordi du får med deg risikoen som ligger iboende i selskapet samtidig. Skal du rebalansere en sammensetning av aksjer burde det nok være en bred og spredt sammensetning, og dette gjøres i de fleste fond i dag.

Rebalansering hjelper til med å holde seg til planen

Rebalansering frigir deg mer fra bevegelsene i markedet, og du får hjelp til å følge trender. En observasjon vi har gjort er at de fondene som gikk best før, har en tendens til å få mer kapital i seg. Med teorien om «mean reversion» i bakhodet, er det ofte en tapsstrategi å putte pengene inn hvor det gikk best sist. Med en strategi for rebalansering og investering er det lettere å unngå fristelsen til å putte penger der det gikk best i fjor, eller siden sist du satt inn. Dette betyr ikke at du aldri skal endre strategien din, det kan være smart å ta en reevaluering fra tid til annen.

Hvordan gjøres rebalansering i Kron i dag?

Velger du en fondspakke, eller mer enn to fond, får du automatisk rebalansering. Dette er fordi vi mener det gjør deg til en bedre investor. Rebalanseringen hos oss foregår hvert kvartal, eller ved store markedsfall, som for eksempel da Covid traff i 2020. Vi gjør det også når du setter inn penger, slik at disse blir investert etter planen. For de fleste som har spareavtaler vil innskuddene hjelpe til med rebalanseringen slik at den % vise allokeringen følger planen. For å gjøre det lettere å velge riktig risiko når du kjøper fond selv, har vi laget en modul som gir deg tilbakemelding på valgene du gjør. Denne skal gi deg mulighet til å sette opp en plan med passelig risiko, risikospredning og pris.

Rebalansering passer ikke for alle

Det finnes noen tilfeller hvor du ikke skal bruke rebalansering, og dette er når du vil ta mer «lodd» med fondene du kjøper. Som for eksempel hvis du har et fond du vil teste, eller som du bare vil sette av et fast beløp til. Hos oss må du opprette egne kontoer for slike prosjekter, og kun ha et fond. Men i løpet av året, og antagelig før høsten, vil du kunne skru av rebalansering og handle fond helt selv. Forhåpentligvis vil vi også kunne gi deg muligheten til å bestille rebalansering når du selv ønsker det.

OBS: Mulighet for å slå av rebalansering vil lanseres i starten av 2025.

Se Investopedias beskrivelse av rebalansering her:

Definisjon av rebalansering

Lær mer om justering av risiko og balanse

Se alle nyheter