Er stigende renter bare dårlig nytt?
Boliglånsrenten er som de fleste har fått med seg på vei opp etter alle renteøkningene fra sentralbanker verden over. Det er lett å tro at innskuddsrenten automatisk følger med oppover, slik at det er mulig å få litt mer ut av innskuddene sine. Men slik er det altså ikke. Så hvordan kan medlemmer av fagforeninger i Akademikerne Pluss sørge for at de også får nyte godt av fordelen av de stigende rentene?
Hvordan kan bankene komme unna med det?
Litt forenklet sagt har banker en stor del av fortjenesten sin basert på forskjellen på det de selv låner inn til og det de låner ut for, den såkalte rentemarginen på bankspråket. Mange av dem velger derfor å slepe føttene etter seg når det gjelder å få opp innskuddsrenten. De kommer som oftest unna fordi de fleste kundene er sløve og at det tar litt tid før kundene oppdager den dårlige innskuddsrenten. På denne måten stiger rentemarginen deres og de tjener mer penger. Dette underbygges av at gjennomsnittlig effektiv boligrente på Finansportalen nå er 3,7%, mens gjennomsnittlig innskuddsrente kun ligger på 1,1% (per 21.9.22).
La heller banken låne av deg
Bankinnskudd er kun en av kildene bankene har til finansiering. De låner også penger i det profesjonelle markedet for lån, kalt obligasjonsmarkedet. I dette markedet låner eksempelvis fond og forsikringsselskap penger til banker, bedrifter og kommuner til en avtalt rente. Denne kan være både flytende og fast, akkurat som på boliglån.
De som låner penger til bankene i dette markedet følger veldig godt med, og derfor må bankene betale langt høyere rente her enn på dine innskudd med en gang det generelle rentenivået har steget.
Du kan også gjøre som proffene ved å droppe bankinnskudd og heller investere i såkalte rentefond på fondsmarkedet eller ved å bruke Krons rentefondskonto.
Flere typer rentefond
Rentefond er en paraplybetegnelse for fond som låner ut penger til banker, bedrifter og kommuner (plasserer i rentepapirer, som det kalles). Det finnes i hovedsak tre typer rentefond: pengemarkedsfond (lavere risiko, lavere forventet avkastning), obligasjonsfond (litt høyere risiko, litt høyere forventet avkastning) og høyrentefond (enda høyere risiko, enda høyere forventet avkastning).
Forskjellen på obligasjons- og pengemarkedsfond er hvor lange lån fondene investerer i (også kalt lånenes løpetid). Eier fondet bare obligasjoner kan gjennomsnittlig lengde på lånene være flere år. I et pengemarkedsfond er løpetiden kortere, gjerne mellom tre måneder og ett år. Typisk får du litt bedre betalt (bedre avkastning) for de lange lånene i et obligasjonsfond, med litt større risiko (for at avkastningen svinger), mens du i et pengemarkedsfond får litt lavere avkastning i bytte mot litt lavere risiko.
Mens begge disse fondene investerer mest i solide banker, kommuner og bedrifter finnes også en siste kategori som kalles høyrentefond. Disse låner ut penger til litt mer risikable selskaper, og får derfor betalt for det gjennom høyere rente. Dette kan sammenlignes med å låne penger til noen som har høyere gjeld og lavere inntekt, altså større risiko for at de ikke klarer å betale tilbake lånet – dette får du betalt for i form av en høyere rente.
Ved å spare i rentefond kan du normalt forvente å få høyere avkastning over tid enn på bankkonto. De neste årene forventer vi at disse skal gi betydelig bedre avkastning enn bankkonto, fordi bankene ikke ser seg nødt til å øke innskuddsrenten på bankkonto like høyt og fort som de må i obligasjonsmarkedet.
Les mer om rentefondskonto i Kron her
Hva slags rente kan jeg få?
Hvilken forventet avkastning og løpende rente du kan få avhenger av toleransen for svingninger underveis. Krons Rentefondskonto består stort sett av pengemarkedsfond som nå gir en effektiv rente på ca. 3,5% (en gjennomsnittlig innskuddsrente i banken er nå på 1,1%, ref. Finansportalen). Det vil si at dersom det ikke kommer større endringer i hvordan markedet vurderer konkursrisikoen for norske banker og de andre låntakerne vil du trolig få 3,5% rente i løpet av det neste året.
For obligasjonsfond er effektiv rente oppe i hele 5%, noe som er et nivå vi ikke har sett på veldig mange år. Selv om det kan komme til å svinge noe fremover har det historisk sett vist seg å være gunstig å investere i obligasjonsfond på disse nivåene.
Som diskutert over så er det noen forskjeller mellom bankkonto og rentefond/rentefondskonto, men sistnevnte kan være en fin måte å ta del i de stigende rentene også på sparesiden, særlig når bankene ikke gir deg muligheten gjennom vanlige sparekontoer.
Les mer om fordelene du får som medlem av en fagforening i Akademikerne Pluss her.
Joar Hagatun, investeringssjef i Kron
