Bruk noen minutter, få bedre pensjon

På listen over ting vi har lyst til å forholde oss til, kommer nok pensjonssparing relativt langt ned for mange. Men visste du at det finnes noen enkle grep du kan gjøre nå som vil ha stor betydning for den totale pensjonen du får?

Små justeringer med stor betydning


Det er ikke så rart om du ikke tenker så mye på pensjonen din, særlig hvis det er flere tiår til du når pensjonsalderen. Hverdagen byr tross alt på plenty av andre ting å bruke penger på framfor pensjonssparing – både nødvendige og unødvendige.

Likevel er det ikke så altfor mye som skal til for å forbedre mulighetene for at økonomien blir litt romsligere når du takker av fra arbeidslivet. Og det trenger ikke engang bety at du må spare noe mer selv. Setter du av et par minutter nå, kan du bli positivt overrasket over resultatet.

Mann som spiser frukt og knekkebrød, men som tenker på en lekker hummermiddag.
Kose seg nå … eller kose seg senere? Pensjonssparing handler om å ofre forbruk i dag for å ha mer å rutte med senere i livet.

I bunn og grunn er pensjon penger som står langtidsparkert til du ikke lenger er yrkesaktiv. Det er egentlig ikke så komplisert – men kan likevel være litt vanskelig å forstå. Det er fordi pengene settes av på flere måter: gjennom folketrygden, arbeidsgiverne dine og det du selv sparer.

Alderspensjon gjennom folketrygden utbetales av NAV og utgjør ofte den største delen av pensjonen din. Hvert år blir 18,1 prosent av inntekten din satt inn til din pensjonsbeholdning hos NAV (hvis du er født i 1963 eller senere).

Tjenestepensjon er det du får fra arbeidsgiver og er en annen stor del – for mange den nest største biten – av pensjonskaken. Ordningene for pensjon fra offentlig og privat sektor er ulike, men tjenestepensjon får du uansett.

Siden februar 2021 er tjenestepensjonen til 1,5 millioner nordmenn flyttet og samlet på en egen pensjonskonto. Det gjelder alle som jobber eller har jobbet i privat sektor, og har innskuddspensjon eller såkalte pensjonskapitalbevis fra tidligere jobber. De som jobber eller har jobbet i det offentlige, har egne pensjonsordninger.

Det er altså riktig at pensjon blir ordnet for deg, men flere variabler (blant annet lønnsnivå, arbeidsgivers pensjonsordning, når du tar ut pengene) er med på å avgjøre størrelsen på potten. Det kan hende pensjonssparingen vil gi deg mindre enn du ønsker – eller forventer. For mange kan det derfor være lurt å også spare litt på egen hånd, i tillegg til både folketrygden og tjenestepensjon.

Sjekk pensjonen din

Aller først: Sjekk hva du har i pensjon og skaff deg oversikt over hvor mye du har tjent opp. Det gjør du ved å logge inn på norskpensjon.no . (Husk at du finner oversikt over det som er oppspart gjennom folketrygden nav.no .)

Deretter er det lurt å sjekke pensjonsordningen du har hos arbeidsgiveren din. Den skal ligge på mellom to og syv prosent av det du tjener i løpet av et år – men det er ikke sikkert at den er spesielt godt egnet for nettopp deg.

Arbeidsgiver må tross alt forhandle frem en ordning som skal gjelde både for dem som er ferske i arbeidslivet og de som har vært yrkesaktive i mange år. Derfor er det er verdt å sjekke. Det finnes nemlig et par grep du selv kan ta for å få mer ut av pensjonssparingen.

Smart (og gratis) «pensjons-hack»

Det kanskje enkleste grepet du kan gjøre er å justere risikoen på pensjonssparingen din. Dette gjør du kjemperaskt – og det koster deg ingenting! Lavere risiko betyr at en større andel investeres i rentefond, mens høyere risiko betyr en større andel i aksjefond.

Jo lengre det er til du blir pensjonist, desto høyere aksjeandel bør du ha. Det anbefales å ha mellom 80 og 100 prosent aksjeandel frem til du er i 50-årene og ennå kan tåle svingninger i aksjemarkedet. Det er basert på en forventning om at markedet vil vokse over tid. I Kron legger vi opp til 100 prosent aksjeandel helt til man er 57 år gammel.

Når pensjonsalderen nærmer seg, kan det være lurt å nedjustere risikoen gradvis, slik at du får et litt mer forutsigbart totalbeløp på pensjonen din.

Enda en smart «hack»

Det kan også være lurt å finne ut om du kan tjene på å flytte pensjonen din.

Du har kanskje ikke tenkt på (eller vært klar over) at arbeidsgiver – i tillegg til å være pliktig til å spare pensjon for deg så lenge du er ansatt – også betaler pensjonsleverandøren for å forvalte pensjonen. Du betaler selv for forvaltningen av pensjon du har fra tidligere arbeidsgivere. Her har du et potensielt lønnsomt mulighetsrom.

Du står nemlig selv fritt til å flytte pensjonen din til en annen pensjonsleverandør, som tar mindre betalt for å forvalte pensjonen enn den leverandøren arbeidsgiveren din bruker. Det gjelder for deg som har en såkalt Egen pensjonskonto.

Hvis du flytter pensjonen din er det du selv som betaler forvaltningskostnaden.

  • Men: Arbeidsgiveren din fortsetter å betale deres pensjonsleverandør selv om du flytter din pensjonssparekonto til en annen leverandør.
  • Og: Hvis forvaltningskostnadene hos den leverandøren du har flyttet til er lavere enn kostnadene hos arbeidsgiverens leverandør, får du mellomlegget.
  • Altså: Dersom arbeidsgiver årlig betaler 2000 kroner i forvaltningskostnad til sin leverandør, mens du betaler 1000 kroner til leverandøren du har valgt, ender de resterende 1000 kronene på din pensjonskonto.

1000 kroner i året høres kanskje ikke så altfor mye ut, men hvis du påser at leverandøren din investerer pensjonen din på en lur måte – i globale indeksfond for eksempel – kan dette årlige mellomlegget vokse godt når du til slutt skal ta ut pengene. Med pensjonssparing vil du også nyte godt av rentes rente-effekten.

  • En av de viktigste fordelene med Egen pensjonskonto er at du beholder aktøren du har valgt når du bytter jobb, og derfor også de gode valgene du har tatt. Vanligvis om du ikke velger aktør vil forvaltningen av pengene forandre seg når du bytter arbeidsgiver.
  • Du vil også beholde den pensjonsleverandøren du har valgt hvis du slutter i privat sektor eller blir pensjonist. Pensjonskapitalbevis er som regel dyrere enn den pensjonen du har når en arbeidsgiver sparer til deg. Her er det mye penger å spare, og har du startet å ta ut pensjon får du ikke byttet aktør.

Regneeksempel pensjon

Hva med individuell pensjonssparing?

Vi vet det er litt forvirrende at egen pensjonskonto og individuell pensjonssparing (IPS) er to forskjellige ting.

  • Egen pensjonskonto: Som nevnt over er egen pensjonskonto stedet der arbeidsgiver setter av deler av lønnen din.
  • Individuell pensjonssparing (IPS): Dette er et spareprodukt som du selv oppretter hos en leverandør (for eksempel banken din) – der du sparer til pensjon i tillegg til det arbeidsgiver gjør for deg.

IPS er blitt kalt «BSU for voksne». Selv om det ikke er helt riktig, finnes det noen likhetstrekk. Du kan lese mer nedenfor.

  • Du kan spare inntil 15 000 kroner årlig gjennom IPS
  • Du får 22 prosent utsatt skatt på det du sparer – altså inntil 3300 kroner.
  • Du kan selv velge fond og spareprofiler for pensjonssparingen, og du betaler heller ikke formuesskatt underveis. Først når du begynner å ta ut pengene (tidligst når du er 62 år), beskattes de som vanlig inntekt.

Den største ulempen med IPS er at du binder pengene frem til du skal ta dem ut.

Flere leverandører tilbyr andre spareprodukter, gjerne under navn som pensjonssparekonto, investeringskonto, fondskonto, eller lignende. Dette er produkter som gjerne lar deg ta ut pengene når du vil, i tillegg til at det ikke et tak på hvor mye du kan spare årlig.

Ved utbetaling beskattes kun avkastningen – ikke hele beholdningen som ved IPS. Samtidig får du ingen skattefordeler slik som med IPS og du betaler formueskatt av det du setter inn.

Hvor mye bør du spare selv?

Det er ikke selvsagt at alle bør flytte pensjonen sin eller ha IPS. Hvis arbeidsgiveren din allerede har en avtale som passer deg godt, kan det være like greit å la pengene stå der de gjør.

Det er også verdt å merke seg at hvis du har høy lønn, blir arbeidsgivers pensjonsordning eller egen sparing desto viktigere. Tjener du mer enn 7,1 G (altså grunnbeløpet i folketrygden som brukes for beregning av offentlige ytelser), når du taket for pensjonssparing gjennom det offentlige. Det du tjener over det beløpet, som i dag tilsvarer 842 202 kroner, gir ikke opptjening til alderspensjon gjennom det offentlige.

Arbeidsgiver plikter å spare for alt du tjener inntil 12 G (ca. 1,4 millioner i dag) og kan riktignok sette av en større del av lønnen din til pensjon. Men du skal tjene ganske mye for å dekke over det du ikke får gjennom folketrygden.

Uansett kan det være lurt å allerede nå se for seg hva slags tilværelse du ønsker som pensjonist. Vil du helst tilbringe livets høst i ro og mak her hjemme, med en fiskestang ved havet eller på tur i marka, trenger du kanskje ikke å gjøre alt for å makse ut pensjonsutbetalingene. Men hvis du drømmer om å reise rundt i verden, til alle stedene du ikke rakk som ung – ja, da er det fint å ha litt å rutte med.

Last ned Kron-appen til din mobil

Norges best likte investeringsapp

Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

Les mer om risiko ved investering